Sakprosa for barn

Sakprosa for barn
Sakprosa ble oppvurdert på slutten av 1800-tallet, og det diskuteres i dag om det ikke bør få en enda større plass i skolen. Argumentene for at sakprosa skal bli ytterligere prioritert i skolen, er blant annet at sakprosa har en sentral og stor plass i dagens samfunn.
Eva Maagerø (2009), "sakprosa i skolen" i Norsklæreren nr.2, skriver følgende definisjon om sakprosa: "Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten".
Videre skriver hun at det finnes to typer:
1) Litterær sakprosa: Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter.
2) Funksjonell sakprosa/brukstekster: Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.
Med andre ord er sakprosa knyttet til virkeligheten, og brukes i mange sammenhenger.

Jeg tror det viktigste jeg har lært om sakprosa denne tiden er dens overførbare verdi. Sakprosa på barnetrinnet handler ofte om dyr og geografi, knyttet sammen med skoleprosjekter. I mange tilfeller der elevene for eksempel skriver om dyrene i Afrika, er det ikke dyrene i Afrika som er interessant for læringen, men verdien arbeidet overfører. Elever lærer seg å lese, forstå og bruke sakprosatekster i en kontekst der de får bruk for informasjonen de har hentet frem.

Trening er nødvendig for å forstå koblinger mellom tekst og bilde, da symmetriske illustrasjoner ofte brukes som eksempler eller forklaringer til et budskap/poeng i teksten. Når forklarende illustrasjoner blir brukt til en fagtekst, gjelder ofte implisitte regler som forventes at er automatisert hos leseren. For eksempel kan en fagtekst om DNA inneholde illustrerende bilder der det for eksempel er satt inn piler og hjelpefigurer som forklaring til bildet. I slike tilfeller avkoder leseren bildet, og forstår at pilene ikke er en del av bildet.

Konnotasjon, det vi forbinder med tekst, er svært viktig med tanke på sakprosa for yngre elever. Mange sakprosatekster gir rom for refleksjon, og i noen tilfeller også prøver å skape refleksjon hos leseren ved hjelp av spørsmål. Konnotasjonen er derfor viktig.
Samspillet mellom konnotasjonen (det du forbinder) og denotasjonen (den bokstavelige meningen), gjør at sakprosatekster ofte kan være enkle å forstå for barn (teksten må da selvfølgelig være adaptert til en barnlig leser). Dette er fordi samspillet som nevnt ovenfor, utgjør en synergieffekt som tilsammen blir mer enn de to elementene hver for seg. Leseren tilegner kunnskapen gjennom lesing, men også gjennom refleksjonen som skjer underveis.

 

 

 

 

 

 

 

Muntlighet og retorikk

I den siste tiden har vi i norskforelesningene hatt temaene muntlighet og retorikk. I forbindelse med det første punktet muntlighet, har vi blitt minnet på ferdigheten å kunne uttrykke seg muntlig og hvordan denne ferdigheten er satt opp som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Med andre ord er ikke muntlighet bare sentralt i forbindelse med norskfaget, men det står eksplisitt uttrykt i LK06, at denne grunnleggende ferdigheten skal gjelde i alle fag og derfor også jobbes med i alle fag.
Kompetansemålene i norskfaget, under muntlige tekster blir tydeligere etterhvert som årstrinnene øker, og målene blir bedre spesifisert. Som norsklærer er det viktig å følge utviklingen til elevene, og holde undervisningen på en slik måte at den i høyeste grad samsvarer med kompetansemålene.

Videre har vi i denne perioden pratet om geolekter, dialekter, etnolekter, sosiolekter og ideolekter. Altså hvordan vi uttrykker oss muntlig gjennom norskspråket. Det er ikke tilfeldig at du prater slik du gjør. Din egen røst er påvirket av mange elementer utenfra, og også påvirket av deg selv. Din dialekt er påvirket av hvor du er vokst opp og hvor du bor (geolekt), den er påvirket av hvilket miljø du befinner deg i (venner, familie o.l - sosiolekt), og den er påvirket av ditt liv og din erfaring. Hvor har du vært? Hvor har du bodd? Hvilke ord og uttrykk, talemåter og tonefall har du plukket med deg på reisen? (ideolekt).
Vår foreleser fortalte en  hendelse som fant sted i 1893. Da ble det nemlig innført at lærere skulle tilpasse seg barnets eget talemål. Heldigvis eksisterer ikke dette i dag, da min fremtid som lærer i såfall hadde sett lettere dyster ut.. Tenk om jeg hadde flyttet til Stavanger, og skulle begynt å undervise med stavangersdialekt? Den forelesningen ville ikke jeg vært i.
Muntlighet i Norge er et ganske interessant tema når man setter seg inn i det, og kunnskap om slikt øker forståelsen for grammatikkregler i skriftspråket. Ikke dumt!

Videre har vi diskutert retorikk og muntlighet i skolen.
Retorikk kan enkelt forklares som talekunsten. Det er nemlig en kunst å uttrykke seg muntlig. Som lærer, som prest, som prins, som konge, som statsminister, som politiker, som barn, som forelder og mange andre roller, har man egne former og normer for hvordan man skal uttrykke seg muntlig. I tillegg har hvert enkelt menneske en egen måte å kommunisere på. Alle disse elementene + de nevnte elementene ovenfor viser hvor komplekst språket vårt er, og hvilken kunst talespråket faktisk er.
I klasserommet er det for eksempel mye å tenke på når man skal trene barna i muntlighet. Hvordan få i gang en samtale? Hvordan stille spørsmål? Hvordan følge opp svar? Hva med passive elever? Hva med lytterrollen? Dette er elementer man bør ha i bakhodet.

I retorikken har vi også tre begreper som det er viktig å ta med:
Ethos - Er det du leser/hører er troverdig?
Logos - Er det du leser/hører opplysende?
Pathos - Appellerer det du leser/hører til følelsene dine?

Bildebøker

Den siste tiden har vi jobbet en del med analyse av bildebøker.
I en analyse av en bildebok, er det veldig ofte mange elementer å ta fatt i. En bildebok består oftest av en ikonotekst. Altså en sammensatt tekst som består av for eksempel skrift og bilde. Både skrift og bilde er noe som på fagspråket kan kalles for semiotiske ressurser.
I bildebøker kan vi også snakke om modaliteter. Definisjonen på en modalitet kan synes å være vanskelig, men den viktigste huskeregelen (hentet fra Anne Løvland sin bok, På mange måtar), er at det må være meningsskapende i den aktuelle sammenhengen. For eksempel kan vi si at et bilde er en modalitet som uttrykker noe spesielt, men hvis fargene i bildet også er med på å uttrykke noe helt eget, kan også fargene være en modalitet i den semiotiske ressursen. Det er veldig spennende å analysere bildebøker, da det er mange fagbegrep og uttrykk som kan brukes, samtidig som det veldig ofte er mange ting å analysere!
I arbeidskravet vi har nå, er jeg blitt nødt til å avgrense analysen til kun ett oppslag, da alle oppslagene i den valgte boka inneholder mange elemente.
Blant annet kan man analysere forsidebildet og overskrift, og se hva disse uttrykker alene og sammen. Veldig ofte inneholder forsidebildet og overskriften mye informasjon som kan gi oss som lesere noen tanker om hva boka handler om.
Videre er det også verdt å legge merke til de ulike ikonotekstprinsippene. Hvordan arbeider bilde og tekst sammen? Er det rom for tolkninger? Er denne sammensette teksten kompleks?

I en analyse av bilder, er det også ofte sentralt å se på hvordan illustratøren har valgt å skildre de ulike personene og handlingene. Ofte kan det da være nyttig å sjekke ut om illustratøren og forfatteren er samme person, om de jobber tett sammen, eller om de arbeider hver for seg.
Det er også interessant å se hvilke perspektiv illustratøren har valgt å tegne personene i. Er de for eksempel tegnet i et froskeperspektiv? I så fall, hva gjør dette med bildet? Kan det være en form for å uttrykke makt? Osv.

Jeg synes dette temaet har vært veldig morsomt og interessant, men også vanskelig. Som jeg sa tidligere så er det mange fagbegreper å sette seg inn i, og mange elementer man kan analysere. Jeg anbefaler absolutt Anne Løvland sin bok som jeg viste til ovenfor. Hun gir mange gode forklaringer, og går grundig igjennom hva multimodale tekster er. En multimodal tekst betyr at teksten inneholder flere modaliteter. Hva en kan uttrykke gjennom en modalitet, kalles for modal affordans. 

Avslutningsvis ville jeg også legge til at didaktikken er viktig når du skal bruke en bildebok i klasserommet. Se ann temaet i boka, innholdet og bildene, og samtidig kartlegg klassen din på forhånd. Mange bildebøker kan oppleves som veldig skumle for små elever!

Litteraturdidaktikk

Litteraturdidaktikk handler i stor grad om hvordan man skal bruke litteraturen i skolen, og metoder for best mulig læring hos elevene.
Det er flere stadier elevene skal igjennom før de blir i stand til å skrive og lese avanserte tekster. Det første som må skje, er at elevene må knekke lesekoden. Avkoding + forståelse. Elevene vil etterhvert bli i stand til å lese tekster selv, og kunne bruke litteraturen som et verktøy for øving i flere felt (grammatikk, språk, forståelse, begreper, lesehastighet etc.).
Lesing er et verktøy som for barn kan oppleves som noe morsomt, noe spennende og noe kos. Ved å høre på, eller lese et spennende eventyr der de selv lever seg inn i fortellingen, kan barna utvikle seg på flere nivåer og lære mye uten at de selv er bevisste over det. Det er derfor viktig å fremme lesegleden hos barn, helst så tidlig som mulig. Metodene lærere bruker når barn skal introduseres for litteratur, er derfor helt avgjørende. For at barn skal utvikles som lesere, må de lese mye. De må lese forskjellige typer bøker/tekster, og hele veien jobbe med forståelsen av hva de leser. Etterhvert som barna blir flinkere til å lese, bør læreren gi barna øvelser (gjerne i form av lek), der de for eksempel skal prøve å lese kjempe fort, veldig sakte, eller i normaltempo. Slike øvelser gir rom for samtale og refleksjon i klassen. Elevene kan selv si sin mening om hvordan de syntes det var å lese i det aktuelle tempoet, samt hvor mye av innholdet de fikk med seg. Det samme kan de som skulle høre på gjøre. Dette er en måte å bevisstgjøre barn på at tempoet vi leser i, ofte kan være avgjørende for vår forståelse og leseglede, samtidig som barna får øvd på et normalt og hensiktsmessig lesetempo.

Videre er det viktig at barna opplever glede og mestringsfølelse når de leser. Dette vil gjøre at de får positive opplevelser til lesingen. Samtale med elevene før og etter de har lest en bok er også viktig. Aktivere forkunnskaper slik at forståelsen øker, samt diskutere bilder og tegninger slik at refleksjonen starter. Samtaler rundt bøker klassen har valgt ut, tror jeg er veldig viktig. Det er også viktig at alle barna får dele sine tanker og meninger rundt det de ser og/eller leser. Samtale er med på å utvikle barnas identitet.Viktig!!

Barne- og ungdomslitteratur

Barne- og ungdomslitteratur

Vi har den siste tiden jobbet med barne- og ungdomslitteratur. For å operasjonalisere det vi leser og prater om i teorien, har vi lest en del skjønnlitterære barnebøker underveis. Begreper og teori har i stor grad blitt tydeliggjort for meg etterhvert som foreleseren vår har tatt for seg enkelte av disse bøkene, og gjort en analyse som har blitt gjennomgått felles i klassen. Jeg synes personlig at det har vært veldig matnyttig, for teori gir meg lite hvis jeg ikke kan bruke det i konkrete eksempler. 

Barne- og ungdomslitteratur har vært et veldig interessant og morsomt tema. Jeg har for første gang på lenge fått tilbake en del av lesegleden jeg mistet underveis i tenårene. Jammen er det kos å vandre inn i en annen verden der allting kan skje, når en ligger i sengen på kvelden før en legger seg. Barnelitteratur passer også for voksne! :-)))
Nå om dagen får jeg brynet meg på alt stoffet jeg har prøvd å tilegne meg de siste ukene. Tiden er nemlig inne for at vi studentene skal analysere en barnebok. Den største utfordringen for meg, vil bli å ta på meg de akademiske brillene som ser boken i flere lys, og tenke didaktisk for eventuelt bruk av boken i skolen. Det er ikke alltid like lett! Jeg merker selv at når de kritiske brillene er på, og det pedagogiske i meg trer fram, er det fort gjort å bli for kritisk slik at man til slutt ikke ender opp med en eneste bok man føler at man kan bruke i klasserommet. For hvor stort er filteret hos barn?

Til slutt vil jeg bare oppsummere kort noen av de nye fagbegrepene jeg har lært meg denne tiden:-)

Redundans = Hvordan en tekst er formulert og bygd opp. Eksempel: "Kaninen heter Truls. Han er hvit i pelsen og liker gulrøtter svært godt. Gulrøttene må være skikkelige oransje, det liker Truls best. På neste side kan du se Truls spise en skikkelig oransj gulrot. -> Høy redundans = svært gode forklaringer i teksten. Enkelt å lese og å forstå. Krever lite "mellom linjene" lesing. 

Adaptasjon = den prosessen som skjer når du overfører et media til et annet, eller til en bestemt aldersgruppe. Eksempel: Brødrene Løvehjerte - Astrid Lindgren skriver og "er" Kavring. Kavring prater på en måte som barn forstår.

Den dobbelte stemmen - allalderslitteratur = der boken snakker både til barnet og den voksne. Eksempel: Mathilda

Implisitt leser = et slags bilde av den ideelle leseren. Den leseren forfatteren "styrer etter" når han skriver

Implisitt forfatter = verdiene og holdningene i boken. Forskjellen mellom forfatteren og fortelleren.

Episk tekst = en fortellende tekst

Prosaisk tekst = en dikterisk tekst

Metaforer = når man tar ett begrep fra én begrepsverden og settter det sammen med et annet begrep fra en annen begrepsverden, og det fungerer

Modalitet = Måten man viser noe på.

Modal affordans = Hva som er mulig og ikke mulig å uttrykke gjennom en modalitet

Kan for eksempel et bilde i en bok uttrykke noe til deg som leser, som ikke står eksplisitt skrevet i teksten?

Grunnleggende lese- og skriveopplæring

Da var tiden inne for et nytt innlegg i norskbloggen. Vi har den siste tiden etter jul holdt på med grunnleggende lese- og skriveopplæring, et tema som flere anser som den viktigste opplæringa barn får i skolen.
Lese- og skriveopplæring er et stort tema som inneholder mye teori og forskning. Vi har i denne perioden vært innom de ulike fasene barn går igjennom under lese- og skriveutviklingen, samt diskutert ulike metoder for å tilrettelegge undervisningene best mulig. 

Lese- og skriveopplæring er utrolig viktig, og det er helt essensielt at lærerne har kunnskaper og kompetanse til å undervise i det. Mange mener at lesing og skriving er det viktigste man lærer på skolen, ettersom det er avgjørende for å klare seg i dagens store skrift- og talesamfunn. Ingvar Lundberg, forfatteren av boka God skriveutvikling, kaller skriftspråket for et eget kommunikasjonssystem. Etter å ha lest om lese- og skriveopplæring, må jeg si at jeg er enig i det.
Ved å bruke meg selv som eksempel, ser jeg at min hverdag ville blitt totalt annerledes hvis jeg ikke kunne lese eller skrive. Skrift ser man over alt, hele tiden. For ikke å glemme talespråket vårt. Hvilke forutsetninger har man for å kunne kommunisere med omverdenen og andre mennesker, hvis man ikke klarer å bruke språket skikkelig?
Jeg tror lese- og skriveopplæring er uhyre mer viktig enn hva de fleste tenker over. En ting er å kunne lese og skrive for å nyte bøker, eller skrive gode brev og oppgaver, en annen ting er å kunne bruke et tale- og skriftspråk for rett og slett å fungere i samfunnet. Skal du uttrykke det du mener enten i form av skrift, eller tale - er språkkunnskapene dine avgjørende. 

En siste liten tankevekker jeg vil ta med før jeg avslutter;
Språkkompetanse, både i form av skrift og tale, er med på å utvikle din identitet, og forme din personlighet.
Dette er min påstand som jeg står bak med rak rygg. Tenk litt over det, ville du vært den du er i dag, uten språket ditt, og uten din måte å kommunisere på?