Litteraturdidaktikk

Litteraturdidaktikk handler i stor grad om hvordan man skal bruke litteraturen i skolen, og metoder for best mulig læring hos elevene.
Det er flere stadier elevene skal igjennom før de blir i stand til å skrive og lese avanserte tekster. Det første som må skje, er at elevene må knekke lesekoden. Avkoding + forståelse. Elevene vil etterhvert bli i stand til å lese tekster selv, og kunne bruke litteraturen som et verktøy for øving i flere felt (grammatikk, språk, forståelse, begreper, lesehastighet etc.).
Lesing er et verktøy som for barn kan oppleves som noe morsomt, noe spennende og noe kos. Ved å høre på, eller lese et spennende eventyr der de selv lever seg inn i fortellingen, kan barna utvikle seg på flere nivåer og lære mye uten at de selv er bevisste over det. Det er derfor viktig å fremme lesegleden hos barn, helst så tidlig som mulig. Metodene lærere bruker når barn skal introduseres for litteratur, er derfor helt avgjørende. For at barn skal utvikles som lesere, må de lese mye. De må lese forskjellige typer bøker/tekster, og hele veien jobbe med forståelsen av hva de leser. Etterhvert som barna blir flinkere til å lese, bør læreren gi barna øvelser (gjerne i form av lek), der de for eksempel skal prøve å lese kjempe fort, veldig sakte, eller i normaltempo. Slike øvelser gir rom for samtale og refleksjon i klassen. Elevene kan selv si sin mening om hvordan de syntes det var å lese i det aktuelle tempoet, samt hvor mye av innholdet de fikk med seg. Det samme kan de som skulle høre på gjøre. Dette er en måte å bevisstgjøre barn på at tempoet vi leser i, ofte kan være avgjørende for vår forståelse og leseglede, samtidig som barna får øvd på et normalt og hensiktsmessig lesetempo.

Videre er det viktig at barna opplever glede og mestringsfølelse når de leser. Dette vil gjøre at de får positive opplevelser til lesingen. Samtale med elevene før og etter de har lest en bok er også viktig. Aktivere forkunnskaper slik at forståelsen øker, samt diskutere bilder og tegninger slik at refleksjonen starter. Samtaler rundt bøker klassen har valgt ut, tror jeg er veldig viktig. Det er også viktig at alle barna får dele sine tanker og meninger rundt det de ser og/eller leser. Samtale er med på å utvikle barnas identitet.Viktig!!

Barne- og ungdomslitteratur

Barne- og ungdomslitteratur

Vi har den siste tiden jobbet med barne- og ungdomslitteratur. For å operasjonalisere det vi leser og prater om i teorien, har vi lest en del skjønnlitterære barnebøker underveis. Begreper og teori har i stor grad blitt tydeliggjort for meg etterhvert som foreleseren vår har tatt for seg enkelte av disse bøkene, og gjort en analyse som har blitt gjennomgått felles i klassen. Jeg synes personlig at det har vært veldig matnyttig, for teori gir meg lite hvis jeg ikke kan bruke det i konkrete eksempler. 

Barne- og ungdomslitteratur har vært et veldig interessant og morsomt tema. Jeg har for første gang på lenge fått tilbake en del av lesegleden jeg mistet underveis i tenårene. Jammen er det kos å vandre inn i en annen verden der allting kan skje, når en ligger i sengen på kvelden før en legger seg. Barnelitteratur passer også for voksne! :-)))
Nå om dagen får jeg brynet meg på alt stoffet jeg har prøvd å tilegne meg de siste ukene. Tiden er nemlig inne for at vi studentene skal analysere en barnebok. Den største utfordringen for meg, vil bli å ta på meg de akademiske brillene som ser boken i flere lys, og tenke didaktisk for eventuelt bruk av boken i skolen. Det er ikke alltid like lett! Jeg merker selv at når de kritiske brillene er på, og det pedagogiske i meg trer fram, er det fort gjort å bli for kritisk slik at man til slutt ikke ender opp med en eneste bok man føler at man kan bruke i klasserommet. For hvor stort er filteret hos barn?

Til slutt vil jeg bare oppsummere kort noen av de nye fagbegrepene jeg har lært meg denne tiden:-)

Redundans = Hvordan en tekst er formulert og bygd opp. Eksempel: "Kaninen heter Truls. Han er hvit i pelsen og liker gulrøtter svært godt. Gulrøttene må være skikkelige oransje, det liker Truls best. På neste side kan du se Truls spise en skikkelig oransj gulrot. -> Høy redundans = svært gode forklaringer i teksten. Enkelt å lese og å forstå. Krever lite "mellom linjene" lesing. 

Adaptasjon = den prosessen som skjer når du overfører et media til et annet, eller til en bestemt aldersgruppe. Eksempel: Brødrene Løvehjerte - Astrid Lindgren skriver og "er" Kavring. Kavring prater på en måte som barn forstår.

Den dobbelte stemmen - allalderslitteratur = der boken snakker både til barnet og den voksne. Eksempel: Mathilda

Implisitt leser = et slags bilde av den ideelle leseren. Den leseren forfatteren "styrer etter" når han skriver

Implisitt forfatter = verdiene og holdningene i boken. Forskjellen mellom forfatteren og fortelleren.

Episk tekst = en fortellende tekst

Prosaisk tekst = en dikterisk tekst

Metaforer = når man tar ett begrep fra én begrepsverden og settter det sammen med et annet begrep fra en annen begrepsverden, og det fungerer

Modalitet = Måten man viser noe på.

Modal affordans = Hva som er mulig og ikke mulig å uttrykke gjennom en modalitet

Kan for eksempel et bilde i en bok uttrykke noe til deg som leser, som ikke står eksplisitt skrevet i teksten?